Tromsø som Norges sjømatby

Bergen er havbyen. Klippfiskbyen er Ålesund. Torskehovedstaden i Norge ligger på Myre. Lofoten er nasjonens tørrfiskmekka og Stavanger gastronomibyen. Hva er Tromsø?

‍

I en kronikk i Nordlys skriver Sjømatfest-arrangørene Marit Rein og Christine K. Hansen om at Tromsø må forene sine krefter, og gå sammen om bli landets sjømatby.

‍

Ordfører Gunnar Wilhelmsen gikk til valg på å utvikle Tromsø med omland til Norges fremste sjømatregion. Han har verdens ypperste lag tilgjengelig, og nå er tiden inne for å bringe byen til topps i sjømatens elitedivisjon.

Om bord i reiselivsaktøren Brim Explorer ble medlemmene i Næringsforeningen i Tromsøregionen forleden minnet på det eventyrlige sjømatåret vi har bak oss i Norge. Her gjentok Sjømatrådets administrerende direktør Christian Chramer at vi i fjor eksporterte 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i verdi, og innebærer 40 millioner sjømatmåltider hver dag i 2022.

151,4 milliarder! Tallet er svimlende høyt, så stort at de færreste forstår viktigheten av det – verken i teori eller praksis. Bak de 151,4 milliarder kronene står det folk og virksomheter som sammen forsyner de store utenlandske markedene med norsk sjømat.

Tromsø spiller en nøkkelrolle her, med en rekke produsenter, forvaltningsorganer, forskere og organisasjoner – som alle bidrar til at sjømatnæringa er landets andre viktigste næring. Men er byens befolkning klar over hva som faktisk skapes her?

For visste du for eksempel at Tromsø er vertskap for en rekke institusjoner og forvaltningsorganer med oppdrag innen fiskeri- og havbruk på vegne av nasjonen Norge? Visste du at vi er Norges største fiskerihavn? Og vet du hvor mange som er sysselsatt direkte med havbruk eller fiskeri, eller i ringvirkningsbedrifter som leverer varer og tjenester til næringa?

Om vi samlet alle som lever av eller for havet i denne byen, blir lista lang: Domstein Sjømat, Norfra, Lerøy, Hermes, Halvors Tradisjonsfisk, Lorentzen Fisk, Fiskernes Agnforsyning, Troms Fryseterminal, Norges Sjømatråd, Nofima, Fiskeridirektoratet, UiT Norges arktiske universitet og fiskerihøgskolen, Senter for hav og Arktis, Framsenteret, BarentsWatch, Stella Polaris, Nergård, Biotech North, Marealis, Sjurelv fiskeoppdrett, Havforskningsinstituttet, fylkeskommunen, havbanken DNB, Karls fisk og skalldyr, Innovasjon Norge, Eide Handel, Norges Råfisklag, Sparebank 1 Nord-Norge, Akvaplan Niva, Skagøysund, KSAT, en bukett førsteklasses kokker og restauranter og SMAK sin kommende nordnorske matklynge.

Og det stopper langt i fra her (for vi vet at slett ikke alle er nevnt), men lista er ment som en påminner på at store deler av vår verdiskapning har med fisk og hav å gjøre. Korte steinkast unna vår kommune, ligger sjømatbedrifter og andre næringsaktører i hopetall, som også må føyes til.

Bergen titulerer seg med stor selvtillit som havbyen. Vi vet at klippfiskbyen er Ålesund og at torskehovedstaden i Norge er Myre i Vesterålen. Lofoten er landets tørrfiskmekka og Trondheim er Norges teknologihovedstad. Stavanger er gastronomibyen. Men hvem er vi?

Ambisjonene er at Norge fortsatt skal være en stormakt i å høste, dyrke, utvikle og forske på havets ressurser. Målet globalt, sett med FNs øyne, er at det må produseres mer mat fra havet. Også derfra rettes blikket mot oss som fiskerinasjon. Alt ligger til rette for at det nettopp er miljøene i Tromsø, som allerede er viktige bidragsytere, som kan ta en lederrolle her.

Vi trenger å forene oss på tvers av forskning, utvikling, produksjon, forvaltning, mattilbereding, salg og markedsføring. Vi har konferanser, spennende møteplasser og arrangementer – vi må bare kjenne til hverandre. Og vi må samarbeide.

Som de festglade menneskene vi er, tror vi at å samles rundt maten åpner for kunnskapsbygging og enda flere historier om det havnæringen har å by på. Her skal vi i Sjømatfest forsøke å gjøre vår del av jobben.

For vi drømmer om å snakke høyt, både ute og hjemme, om Tromsø som sjømatbyen med stor S. Vi ønsker stolt å kunne fortelle historiene om at vi utvikler medisiner fra havet, at kunnskapen for forvaltning av fiskeressursene skapes her, at vi produserer sjømat, vi forsker og fisker. Vi må ha barnehager, skoler, kafeer og kantiner med fisk på matbordet. Identiteten skapes gjennom å vite om og møte sjømaten og havet oftere i dagliglivet vårt.

Vi tror alle som lever av og for havet er klare for samspill, og vi mener at ordføreren er den opplagte laglederen her. Han lovte i et leserinnlegg i 2019 å «skape et sterkere fellesskap som jobber i lag og vokser i lag.». Alle er klare! I tillegg til økt verdiskapning og vekst, ligger det stor omdømmekapital i å bli landets sjømatby.

‍