Ellevill med sild – julefisken i ny drakt

Sild har i generasjoner vært en av bærebjelkene i norsk julemat. Nå får tradisjonsfisken et skikkelig make-over – med ungdom, streetfood og internasjonal inspirasjon på menyen.

 

Det er ekte førjulsstemning når 40 sildeentusiaster samles til sildeverksted på Radisson Blu. På kjøkkenet står både erfarne sildeelskere og deltakere som aldri før har smakt sild. Etter å ha arbeidet med sild i flere uker, er det duket for en første sildefinale: Ishavsbyen videregående skole har årets regi på det tradisjonelle sildeverkstedet som arrangeres av Sjømatfest, på vegne av Nergård og Godfisk.no

– Det er artig å få testet kreativiteten sin. Vi har hatt artige uker med sild. Vår gruppe lagde ceviche av sild, sildesalat og grillspyd. I dag har vi forberedt silderetter folk på verkstedet skal lage selv, sier Tuva Ditlevsen, førsteårselev på restaurant og matfag på Ishavsbyen videregående skole.

På årets sildeverksted får deltakerne lage klassisk sursild, tomatsild og tartarsild.  VG1-elevene er både verter og kokker. Publikum får blant annet smake: Sildetartar på fritert rekechips, sylta sild på rugbrød og sild i vaffel.

– Det er veldig artig å se ungdommen delta her i dag. Dette er en fin juletradisjon vi må videreføre, sier Elisabeth Berger i Nergård.

Fra julebord til streetfood

Bakgrunnen for satsingen er tydelig: Selv om sild er en av våre mest bærekraftige og næringsrike råvarer, har forbruket gått ned. Mange forbinder silda som litt «gammeldags», og det er nok et flertall eldre som elsker sild til jul.

– Vi må løfte silda ut av de tradisjonelle rammene og inn i nye formater. Sild kan være både urban, rask å tilberede og trendy, sier festivalsjef Marit Rein i Sjømatfest.

Fra sildeverkstedet på Radisson Blu. - Ungdom og sild, en flott kombinasjon, slår Nergårds Anne Kristoffersen og Elisabeth Berger (nede t.h) fast.

Internasjonalt står imidlertid silda sterkt. I Nederland spises rå sild som streetfood. I Tyskland serveres den i sandwich, i Baltikum i kreative salater – og i Japan finner man sild både i sushi og ramen. I Polen er silda en viktig del av julefeiringen, både som sild nedlagt i lake, stekt, bakt eller tilberedt i gelé.

- Polen har et utrolig stort utvalg av tilberedt sild. Silda har en solid plass både til hverdag og fest. Jeg blir oppriktig stolt av å se hva de lager og tilbyr av produkter av silda fra Senjahopen, sier salgs- og markedsansvarlig Anne Kristoffersen i Nergård. Hun er også imponert over ungdommens fortolkning av silda i prosjektet «Ellevill med sild».

Prosjektet har som formål å børste støvet av den gamle kjenningen, og la ungdom tolke sild på måten de ønsker å spise den. Resultatet ble alt annet enn tradisjonelt:

  • Sildeburger
  • Sild i sushi
  • Bao buns med sild
  • Sild & chips
  • Sildetaco
  • Sildegrateng og sildesalat

Faglærer Morten Rognli innrømmer at han ble overrasket da det viste seg at bare et fåtall av elevene hadde smakt sild før prosjektet startet. Etter tidenes sildebuffet for elevene, steg antallet til 100 prosent.

Også i sildehovedstaden Senjahopen (bildet under) har elevene på ungdomsskolen gjennomført sitt sildeverksted som en del av sitt samarbeid med hjørnesteinsbedriften Nergård.

- Gjennom hele året har ungdomstrinnet sjømat på timeplanen, og sammen med Nergård, som stiller med råvarer og erfaring, får elevene lære om maten fra havet som de lever tett på, forteller lærer Jorid Meyer på Senjahopen skole.

Italia neste stopp

Et spennende punktum for årets sildeprosjekt blir deltakelse på Barbera Fish Festival våren 2026. Der skal streetfood-rettene fra Tromsø presenteres for et italiensk publikum.

– Kokkeskolene i Agliano Terme og Tromsø har etablert et unikt samarbeid. Dette er mer enn et avbrekk i skolehverdagen – det er viktig, faglig utveksling av mattradisjoner mellom land og kulturer, sier Christine K. Hansen i Sjømatfest.

En råvare vi ikke har råd til å miste

Prosjektethandler om mer enn matglede. Det handler om bærekraft, identitet og framtidigverdiskaping. Sild er fortsatt en av Norges viktigste villfiskressurser – både i volum og verdi – og store deler av foredlingen skjer lokalt på Senja. 20-30.000 tonn årlig forlater fabrikken i Senjahopen.

- Mister vi de unge, mister vi også framtida for denne råvaren, sier arrangørene.